Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Bedre beslutninger, bedre behandling Ekspertutvalg om samtykkekompetanse

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tok i mot rapport frå ekspertutvalet som har evaluert vilkåret om manglande samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol tok i mot rapport frå ekspertutvalet som har evaluert vilkåret om manglande samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Psykisk helsevernloven ble endret i 2017 med formål om å øke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet. Det ble innført en kompetansebasert modell med manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungent vern og behandling. Vilkåret innebærer at pasienter som er kompetente til å ta beslutninger om egen helse kan si nei til helsehjelp i psykisk helsevern med mindre de utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Lovendringene i 2017 var omfattende. I tillegg til at samtykkevilkåret ble innført, ble blant annet formålsbestemmelsen i loven endret, kravene til å begrunne vedtak ble skjerpet og den obligatoriske observasjonstiden før iverksetting av behandling uten eget samtykke ble utvidet. Gjennom lovendringene ble vilkårene for tvang i psykisk helsevern harmonisert med alminnelige helserettslige prinsipper om kravet til gyldig samtykke. Endringene var også en tilpasning til Norges menneskerettslige forpliktelser, herunder FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Sammen med de øvrige lovendringene, var samtykkevilkåret forventet å gi nedgang i tvangstallene i psykisk helsevern. Samtidig var det knyttet bekymring til at økt selvbestemmelse kunne bety at behandlingstrengende pasienter ville unndra seg eller avslutte nødvendig behandling. Utvalget mener at erfaringer med samtykkevilkåret må ses i sammenheng med øvrige endringer både i psykisk helsevernloven, helsetjenesten og samfunnet. Helsetjenestens mulighet til å ivareta pasienter på en god måte innenfor rammene av en kompetansebasert modell, begrenses av mangel på både kompetanse, ressurser, samhandling og frivillige behandlingsalternativer.