Områdegjennomgang
Områdegjennomgang av det statlige institusjonsbarnevernet
På oppdrag for Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet har Deloitte og Oslo Economics gjennomført en områdegjennomgang av det statlige institusjonsbarnevernet. Formålet med områdegjennomgangen har vært å identifisere og anbefale tiltak. Barnevernsinstitusjoner skal gi omsorg og utviklingsstøtte til barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme, og som trenger systematisk og spesialisert oppfølging. Det har over tid vist seg å være utfordrende å innrette og dimensjonere et tilbud av barnevernsinstitusjoner som både ivaretar barnas behov for tiltak når det oppstår og sikrer kostnadskontroll. Den siste tiårsperioden er antall barn som bor i barnevernsinstitusjon gradvis redusert, men kostnadene har likevel økt betydelig. Særlig de siste to årene har vært preget av manglende kontroll med og forutsigbarhet for de økte kostnadene, hvor Bufetat i flere omganger vesentlig har overskredet tildelte budsjettrammer. Samtidig har Bufetat hatt utfordringer med å ivareta bistandsplikten, og enkelte barn har blitt stående uten tiltak de har krav på. Bakgrunnen for utfordringene er sammensatte. Utgiftsveksten de siste to årene kan i hovedsak tilskrives økte kostnader til innkjøp av private tjenester som følge av en krevende markedssituasjon. Dette skyldes primært en ønsket utfasing av kommersielle aktører, samtidig som Bufetat ikke har oppnådd ambisjonen om tilsvarende utvidelser av det statlig eide institusjonstilbudet. Bufetat har dermed måttet opprettholde nivået av tjenester levert fra kommersielle aktører, til betydelig økte, og uforutsigbare, priser. Det er imidlertid flere underliggende, strukturelle forhold som etter vår vurdering er viktige for å forklare kostnadsutfordringene i institusjonsbarnevernet. Bufetats bistandsplikt overfor kommunene medfører at Bufetat plikter å stille et tilbud til rådighet når kommunene ber om det, uten mulighet til å styre hvem eller hvor mange barn som kommer inn og flytter ut. Det er i dag begrenset styring av det faglige og ressursmessige innholdet i tjenestene, noe som bidrar til at ressursbruken knyttet til plasseringer i institusjon i stor grad defineres nedenfra i systemet, basert på faglige vurderinger ved inntak, og fra aktører utenfor Bufetat, herunder eksempelvis kommunene. Institusjonsbarnevernet ivaretar en svært sårbar målgruppe med komplekse utfordringer i sine liv, og det er høy iboende risiko for alvorlige hendelser. Samtidig synes det å mangle en systematisk vurdering av, og tilnærming til, hvordan tjenestenes høye iboende risiko for eksempelvis alvorlige hendelser skal håndteres i styringen. Dette gjør det utfordrende å gjøre prioriteringer mellom forsvarlighetskrav og ressursbruk. Vi anbefaler en rekke tiltak som kan bidra til å forbedre situasjonen på kort og mellomlang sikt. Vi anbefaler en tydeligere styring og normering av det faglige innholdet og ressursinnsatsen i tilbudet, for å understøtte økt kostnadskontroll gjennom sentralt styrte prioriteringer. Det er behov for et tydeligere formål for institusjonsbarnevernet, og en mer langsiktig og helhetlig styring av tjenestene innrettet mot dette formålet, med en plan for håndtering av risiko. Det statlige institusjonsbarnevernet har etter vår vurdering behov for bistand fra kommersielle leverandører i driften av deler av tilbudet, både på kort og lang sikt. Vi anbefaler at regjeringen gir et tydelig signal om at også kommersielle tilbydere er ønsket i markedet på lang sikt, og at Bufetat inngår et mer langsiktig og tettere samarbeid med private tilbydere, for å understøtte et bedre fungerende marked og mer effektive tjenester.
Publisert
Eiere
Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet
Utførere
Deloitte AS og Oslo Economics AS
Språk
norsk