Forhåndsutredning
Jernbanens rolle i nasjonal beredskap
Denne rapporten presenterer en undersøkelse av jernbanens rolle i nasjonal beredskap utført av Jernbanedirektoratet. I undersøkelsen har vi innhentet informasjon om Forsvarets- og sivilsamfunnets behov i overgangen til krise og krig eller unntakstilstand. Behovene ses i sammenheng med jernbanens virkemåte og jernbanesektoraktørenes ansvarsområder og roller. Forsvarets behov for jernbane har blitt aktualisert av en forverret geopolitisk situasjon og av Sverige og Finlands inntreden i NATO. Formålet med rapporten er å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag som belyser jernbanens rolle og behovet for samspill mellom sektoraktørene. Det er også et mål å klargjøre hvilke innsatsfaktorer jernbanen trenger for å bidra til god nasjonal beredskap når det gjelder infrastruktur, rullende materiell, avtaler om togfremføring og vedlikehold, togfremføring og oversikt over kritiske tjenester og forsyningskjeder tilhørende disse. Vi har innhentet informasjon gjennom dokumentstudier og åpne systematiske intervjuer med utvalgte aktører i forsvarssektoren og jernbanesektoren. Vi har også arrangert et tverrsektorielt analyseseminar der representanter for forsvarssektoren, jernbanesektoren og Samferdselsdepartementet diskuterte konkrete og mer åpne problemstillinger knyttet til forventninger til jernbanens rolle i den nasjonale beredskapen. Formålet med seminaret var å bidra til en felles situasjonsforståelse og drøfting på tvers av sektorene. I tillegg ønsket vi å berike perspektivene i rapportarbeidet, dele og validere funn. I arbeidet med å kvalitetssikre funn har vi brukt en intern referansegruppe i Jernbanedirektoratet. Jernbanen er kritisk infrastruktur som understøtter den grunnleggende nasjonale funksjonen transport. Denne funksjonen er det behov for å kunne opprettholde –helt eller delvis – i hele krisespekteret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i KIKS-rammeverket1 også utpekt transport som en samfunnskritisk funksjon som understøtter andre nødvendige samfunnsfunksjoner («kontinuitet i forsyninger og infrastrukturbaserte tjenester2»). Strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren slår fast at Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i jernbanesektoren er helhetlig. (Samferdselsdepartementet, 2020). Strategien gjør det også klart at håndtering av uønskede hendelser skal ta utgangspunkt i de fire beredskapsprinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Krisehåndtering skal med andre ord, så langt det er mulig, følge prinsippene for daglig drift. I arbeidet med denne rapporten har vi derfor utarbeidet et aktørkart som viser hvordan samhandlingslinjene ideelt ser ut når prinsippene følges. Aktørkartet omfatter jernbanesektoren med samhandlingslinjer til forsvarssektoren. Den raske utviklingen av krigen i Ukraina har på enkelte områder ledet til ad-hoc-løsninger i jernbanesektoren med mål om å løse konkrete problemer raskt. Målet har blant annet vært å bidra til at Norge bedrer sin transportevne på bane, herunder styrker evnen til å bidra til NATO-operasjoner og -øvelser. Ad-hoc-løsninger har medført at de normale samhandlingslinjene ikke alltid har fulgt vanlig fremgangsmåte. Det kommer frem i intervjuer at det har oppstått uklarheter knyttet til beslutnings- og ansvarsforhold innad i jernbanesektoren og i samvirket med forsvarssektoren. En klar anbefaling er derfor at det nå er hensiktsmessig å gå fra ad-hoc-løsninger til å tilstrebe å følge de etablerte prinsippene for ansvarfordeling som gjelder i en normalsituasjon. Det vil sikre nødvendig forankring i tråd med ansvar og myndighet