Forhåndsutredning
Forebygging i familievernet. Samhandling og tilgjengelighet i møte med brukere, og kommunale og regionale tjenester.
Denne rapporten omhandler familievernets forebyggende virksomhet, og hvordan samarbeid med kommunale og regionale tjenester kan styrkes. Stortingets mål for familievernets forebyggende arbeid er å forhindre samspillsproblematikk og konflikter i familien. Grad av måloppnåelse avhenger av familievernets synlighet og tilgjengelighet for brukere og andre tjenester i det forebyggende arbeidet. Familievernet besitter en unik posisjon i det forebyggende arbeidet. Kombinasjonen av tverrfaglig spisskompetanse og lavterskeltilbud gjør det mulig å nå ut til alle deler av målgruppen på et tidlig tidspunkt. Til tross for dette forklarer mange kommunale og regionale tjenester at de opplever familievernet som lite synlige i det forebyggende arbeidet. Familievernet beskrives i mange tilfeller som utilgjengelige og, som en naturlig konsekvens, lite relevante å samarbeide med. Dette har sin forklaring i forhold tilknyttet familievernets struktur og organisering, politiske føringer, økonomi, geografi og demografi. I det daglige arbeidet står familievernet overfor utfordringer forbundet med lange reiseavstander, gjensidig mangel på kunnskap mellom tjenestene, manglende kapasitet og manglende metoder for å inkludere barn og unge i behandlingstilbudet. Befolkningen har også lite kunnskap om familievernet. Denne rapporten anbefaler flere tiltak for å imøtekomme nevnte utfordringer, blant annet å øke bruken av digitale løsninger. Ved hjelp av behovsbaserte og brukervennlige digitale løsninger vil en kunne spre informasjon og gjøre det enklere for både publikum og øvrige tjenester å ta kontakt med familievernet. Utredningens datamateriale baserer seg på rådslag med kommuner, spørreundersøkelser til ansatte ved familievernkontorene, en ungdomshøring, intervjuer med foreldre og høringsinnspill fra Bufetats fem regioner. Funnene viser at kommunene er usikre på hva som er familievernets rolle og mandat i det utadrettede, forebyggende arbeidet. I lys av dette bør familievernets rolle gjøres tydeligere. Bufdir anbefaler derfor at familievernet får en kompetanserolle i det utadrettede, forebyggende arbeidet i fremtiden. Familievernets tilbud i kompetanserollen skal basere seg på lokale behov gjennom systematisk samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Familievernet anbefales å inngå i en samhandlingsmodell med de aktører som har kryssende ansvarsoppgaver, roller og kompetanse på feltet. Modellen bør forankres i samarbeidsavtaler på tre nivåer. For å sikre en helhetlig samordning av lokal og nasjonal styring bør fylkesmannen få en tydeligere samordnende rolle på barne-, ungdoms- og familiefeltet. Dette vil skape en bedre overordnet koordinering av feltet i sin helhet. 52 s., utgitt av Bufdir i 2017.