Kartlegging
Får skolene den fagkompetansen de trenger? En kartlegging av de skolerettede lærerutdanningene
I denne rapporten om de skolerettede lærerutdanningene har HK-dir kartlagt fagtilbud og fagvalg, skolenes kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere. Hoveddelen av kartleggingsarbeidet baserer seg på foreliggende data og undersøkelser. Hensikten er å gi et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på om det er samsvar mellom nyutdannede læreres fagkompetanse og skolenes behov. Studentenes fagvalg er relativt stabile, men det er nedgang i noen fag Gjennomgangen av data for grunnskolelærerutdanningene viser at studentenes fagvalg er relativt stabile. Overgangen til femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra 2017 har i hovedsak ført til en økning i studentenes kompetanse i de store skolefagene norsk og matematikk, kroppsøving og samfunnsfag, samt engelsk. Det er en nedgang i fagene kunst og håndverk, KRLE og mat og helse. For fremmedspråkene fransk, tysk og spansk er det lave kandidattall over tid for både lektorutdanningen og PPU. Nedgangen i disse fagene vil kunne påvirke i hvilken grad skolene får den fagkompetansen de trenger for å gi undervisning av god kvalitet i alle fag. Institusjonenes fagtilbud kan endre seg fremover For grunnskolelærerutdanningene er fagtilbudene i hovedsak preget av bredde. Valgfagene som blir tilbudt, har vært relativt stabile, men fremover er det mange institusjoner som vurderer kutt i fagtilbudet på grunn av økonomiske forhold og nedgang i studenttall. For lektorutdanningene er det større variasjon i fagprofilene mellom universitetene og høyskolene. Samlet sett er fagtilbudene i lektorutdanningene stabile, og det er her færre som oppgir at de vurderer endringer eller kutt i fagtilbudet fremover. Det er store variasjoner i lærernes fagkompetanse i grunnskolen og videregående opplæring SSB sin kartlegging av lærerkompetanse i grunnskolen viser at det er store variasjoner etter trinn, fag, fylke og sentralitet. Generelt er det størst mangel på fagkompetanse på 1.–4. trinn. Videre er andelen lærere uten tilstrekkelig fagkompetanse høyest for språkfag og de praktiske og estetiske fagene. Fagkompetansen er relativt høy i videregående opplæring sammenlignet med i grunnskolen, men for flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det relativt høye andeler lærere som underviser uten å ha tilstrekkelig fagkompetanse
Publisert