Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Statusrapport

Kunnskapsgrunnlag om forskningssystemet 2009 – 2022 Utvikling, finansiering og samspill

I september 2022 la Regjeringen fram en tredje Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der det ble lagt vekt på å ha et velfungerende kunnskapssystem, og hvordan et forsknings- og innovasjonssystem bør rigges slik at kunnskapen kan tas (raskere) i bruk i samfunns- og næringsliv. I planen ble også ambisjonen om å nå 2 prosent-målet for FoU i næringslivet opprettholdt. I et eget kapittel om Forskningssystemet ble det pekt på at utviklingen over de siste 10 årene har skapt utfordringer i hele systemet, og at det derfor var behov for å se på hvordan forskningssystemet skulle utvikles for å kunne levere på målsetningene i Langtidsplanen.1 For å bistå i arbeidet med stortingsmeldingen har Forskningsrådet satt i gang flere prosjekter, der et av sporene som er fulgt har vært å få mer kunnskap om hvordan forskningssystemet har utviklet seg fram til i dag. Dette har vært organisert som et stort og tverrgående prosjekt for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for sentrale utfordringer beskrevet i systemkapitlet i Langtidsplanen. Denne rapporten er sluttleveransen til prosjektet, og er inndelt i tre kapitler. I kapittelet Utviklingstrekk og rolledeling i de forskningsutførende sektorene, analyseres utviklingen for de tre forskningsutførende sektorene i Norge langs dimensjonene FoU-personale og årsverk, FoU-utgifter og -finansiering, vitenskapelig produksjon, bidrag til doktorgradsfinansieringen, finansering fra Forskningsrådet og EU. I kapittelet Forskningsrådets finansiering av FoU i næringslivet, oppsummeres først noen sentrale trekk i norsk næringslivs FoU, og deretter analyseres Forskningsrådets finansiering til bedrifter innenfor næringshovedområder og næringer, søknadsstatistikk, og prosjektenes relevans for ulike næringer. I kapittelet Samspill og samarbeid i Forskningsrådsfinansierte prosjekter, beskrives først hva samarbeid, samspill og mobilitet mellom sektorer innebærer. Deretter analyseres samarbeid i Forskningsrådsfinansierte prosjekter med utgangspunkt i inngåtte kontrakter og kostnads- og finansieringsfordeling i prosjektbudsjettene. Til sist analyseres samarbeid mellom UH- og instituttsektor i publiseringer og tverrsektoriell mobilitet.