Studie
Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023
Rapporten beskriver kontrollkommisjonenes arbeid i 2023 knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern. Det presenteres nasjonale utviklingstrekk for perioden 2016-2023 og geografisk variasjon de siste årene. Rapporten beskriver også statsforvalternes behandling av klager på vedtak om behandling uten eget samtykke, samt domstolenes overprøving av kontrollkommisjonenes vedtak. Svakere vekst i antall dokumentkontroller av vedtak om etablering av tvang (tvangsinnleggelser). Psykisk helsevernloven gir adgang til å holde pasienter under tvungen observasjon i inntil ti dager med mulighet for inntil ti dagers forlengelse (§ 3-2) før det må tas stilling til om pasienten skal overføres til tvungent psykisk helsevern (§ 3-3). Antall dokumentkontroller (§ 3-8 første ledd) av begge typer vedtak gikk ned fra 2016 til 2017. I perioden 2018-2023 økte antall dokumentkontroller av vedtak om tvungen observasjon i årene 2019, 2020 og 2022, mens det i de øvrige årene var en nedgang i denne typen dokumentkontroller. Antall dokumentkontroller av vedtak om tvungent psykisk helsevern har økt hvert år etter 2017. Samlet sett økte antall dokumentkontroller med 1 prosent fra 2022 til 2023, som er en svakere vekst enn året før. Fortsatt økning i søknader om forlengelse av tvungent vern utover ett år og en liten nedgang i andel pasienter på tvungent vern uten døgnopphold (TUD). Kontrollkommisjonene kontrollerer alle vedtak om tvungent psykisk helsevern etter tre måneder (§ 3-8 andre ledd). Kommisjonene må også godkjenne en eventuell forlengelse av tvungent vern utover ett år (§ 3-8 tredje ledd). Antall tremånederskontroller hadde en svak vekst gjennom perioden, med unntak av i 2017. Antall søknader om forlengelse av tvungent vern utover ett år gikk ned både i 2017 og 2018, men økte i årene etter. De fleste søknadene om årsforlengelse gjaldt pasienter på TUD. Andel søknader om årsforlengelse som gjaldt pasienter på TUD økte fra 74 prosent i 2016 til 84 prosent i 2022. I 2023 var andelen 83 prosent. Flere klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern, men mange klager ble trukket før behandling. Etter en nedgang fra 2016 til 2017, var det i perioden 2018-2023 en årlig økning i antall klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern. Dette korresponderer med endringene i antall vedtak om tvungent psykisk helsevern i samme periode. I 2023 økte antall klager med 3 prosent sammenlignet med 2022, men 37 prosent av klagene ble trukket før behandling. Andel klager som har blitt gitt medhold har sunket de siste årene, og var i 2023 omtrent på samme nivå som i 2022 (7 prosent). Få klager på gjennomføringstiltak (kapittel 4-vedtak). Kommisjonene behandler også klager på vedtak om skjerming, bruk av tvangsmidler og andre restriktive tiltak. Omfanget av denne typen klager har vært lite, men har med unntak av i 2021 økt hvert år i perioden 2016-2023. For skjerming, som har hatt størst omfang, har antall klager gått opp de tre siste årene. Flere klager til statsforvalteren på behandling uten eget samtykke (tvangsbehandling). Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern kan undersøkes og behandles uten eget samtykke (§ 4- 4). Klager på tvangsbehandling skal rettes til statsforvalteren. Antall klager til statsforvalteren har økt hvert år etter 2017, og fra 2022 til 2023 økte antall klager på tvangsbehandling med 9 prosent. I de fleste klagesaker har vedtaket blitt opprettholdt av statsforvalteren (87 prosent i 2023). Kontrollkommisjonene har besøkt institusjonene, kontrollert pasientenes velferd og vært tilgjengelig for individuelle samtaler og veiledning. Kommisjonene har kontrollert bruken av restriktive tiltak og tvangsmidler. Flere kommisjoner har varslet statsforvalteren om alvorlige forhold ved institusjonene. Det er blant annet varslet om bekymring knyttet til oppfølging av barn og unge, og om ferdigbehandlede pasienter som ikke kan utskrives grunnet manglende boligtilbud fra kommunen.