Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Evaluering etter to år med plankravet i Husbankens investeringstilskudd

Husbanken forvalter et investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem (heldøgns omsorgsplasser) som retter seg til kommunene. Alle landets kommuner kan søke om investeringstilskudd. I 2022 innførte Regjeringen et plankrav ved søknader om investeringstilskuddet. Plankravet innebærer at kommunene skal vurdere behovet for fremtidige heldøgns omsorgsplasser. Behovet skal kommunen vurdere på bakgrunn av nåværende bo- og tjenestetilbud, og den eksisterende boligmassen. I tillegg skal kommunen ta hensyn til forventet utvikling i antall personer med behov for heldøgns omsorgsplasser. Samfunnsøkonomisk Analyse har sammen med Sweco Norge AS, på oppdrag fra Husbanken, evaluert ordningen med plankrav for kommuner som søker om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Målet med evalueringen er å undersøke om plankravet har bidratt til bærekraftige løsninger innen kommu- nenes tilbud av heldøgns omsorgsplasser. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder, inkludert casestudier, dybdeintervjuer med fem kommuner, samt en spørreundersøkelse sendt ut til alle norske kommuner. Plankravet ble innført i 2022. Utfylt plankravskjema for den enkelte brukergruppe har en varighet på fire år når godkjent av Husbanken. Som følge av kort tid siden innføring er det begrenset med kommuner som har erfaring med plankravet, og denne erfaringen er også av et begrenset omfang. Evalueringen er i lys av dette gjennomført på et svært tidlig tidspunkt og det er derfor for tidlig å si noe om endelig måloppnåelse. Derimot tilsier foreløpige erfaringer med plankravet at kommunenes arbeid med plankravet er med på å gi et bedre beslutningsgrunnlag i deres arbeid med dimensjonering av kommunens tilbud av heldøgns om- sorgsplasser. Hele 44 prosent av kommunene spurt som har gjennomført søknad om investeringstilskudd både før og etter innføring av plankravet rapporterer at de som følge av plankravet har et bedre beslut- ningsgrunnlag enn ved tidligere søknader. Dette er i tråd med plankravets formål. De kommunene som allerede har gode rutiner for systematisering av tjenestetilbudet ser plankravet i større grad som en del av det offentlige skjemavelde, men finner nytte i å samle relevant informasjon på ett sted. Dette er dog kommunene som også bruker minst tid og ressurser på å oppfylle plankravet, da de allerede har samlet inn den nødvendige informasjonen. Kommuner som ikke hadde et oppdatert kunnskapsgrunn- lag før søknaden rapporterer størst nytte av plankravet. Dette er også kommunene som rapporterer at de opplever en vesentlig økning i ressursbruk for å utarbeide en søknad om investeringstilskudd som følge er plankravet. Plankravet oppleves ikke å føre til forsinkelser i prosjektgjennomføringen. For noen kommuner har utfyl- lingen vært svært ressurskrevende, men dette må sees i lys av at det er første gangen og det kan forventes avtagende ressursbruk etter hvert som kommunene opparbeider erfaring med plankravet. Enkelte kommuner må belage seg på bruk av ekstern konsulenthjelp i arbeidet med plankravet da de ikke innehar nødvendig kompetanse selv. Plankravet ser ikke ut til å ha ikke påvirket prosesser som brukermedvirkning og budsjettarbeid.