Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2015-2020

Personer som bor alene er overrepresentert i dødsbrannstatistikken, og flesteparten av de omkomne var alene da brannen startet. Eldre er overrepresenterte i statistikken, mens barn er underrepresenterte. For personer som er 67 år og eldre, er nedsatt førlighet, psykiske lidelser og røyking de viktigste helserelaterte risikofaktorene. For personer under 67 år, er psykiske lidelser, røyking og påvirkning fra rus og alkohol de viktigste helserelaterte risikofaktorene, og risikofaktorene forekommer ofte sammen. Når man skiller de kroppsnære brannene og andre branner, kommer det frem at de kroppsnære brannene i større grad rammet eldre og var ofte forårsaket av røyking, mens de andre brannene rammet flere yngre og hadde i større grad andre årsaker enn røyking. Over halvparten av de som omkom i kroppsnære branner hadde nedsatt førlighet. Åpen ild var årsak til flesteparten av dødsbrannene som hadde kjent årsak. Røyking var den vanligste årsaken innenfor kategorien åpen ild. Mer enn hver fjerde brann hadde ukjent brannårsak, men elektrisk årsak og åpen ild var som oftest oppgitt som sannsynlige årsaker. Dødsbranner forårsaket av åpen ild og dødsbranner med ukjent årsak forekom oftere i vintermånedene enn sommermånedene. De fleste dødsbrannene oppsto i stue og kjøkken. Over halvparten av dødsbrannene som hadde stue som arnested var forårsaket av åpen ild, som for eksempel røyking eller stearinlys. Feil bruk var årsak til flesteparten av dødsbrannene som startet på kjøkkenet. Dødsbrannene forårsaket av feil bruk dreide seg ofte om matlaging eller tildekking av varmekilder.