Last ned som PDF

123 sider

5.64 MB

Forsiden av dokumentet Status for miljøet i Barentshavet
— Rapport fra Overvåkingsgruppen 2020

Statusrapport

Status for miljøet i Barentshavet — Rapport fra Overvåkingsgruppen 2020

I rapporten dekkes tre hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i Barentshavet siden 2016 med vekt på å beskrive hvordan sentrale prosesser påvirker tilstanden; (2) en mer detaljert beskrivelse av status og utvikling for de ulike komponentene i økosystemet; og (3) en beskrivelse av fiskeriforvaltningen i Barentshavet. Dominerende trekk i utvikling og sentrale prosesser Det er betydelig naturlig variasjon i temperatur i Barentshavet som gjør at den kan øke eller avta mye i løpet av få år. Etter at vanntemperaturen generelt økte gjennom nærmere fire tiår, har den falt betydelig etter 2016 og var i 2019 på samme nivå som tidlig på 2000-tallet. Mens utbredelsen av havis i Barentshavet avtok betydelig i tiårene som vanntemperaturen økte, har utbredelsen av havis økt og iskanten trukket seg sørover fra 2016 til 2019. På samme måte som oppvarmingen fram mot 2016 hadde betydelige effekter på økosystemet i Barentshavet, i form av økt utbredelse av sørlige arter og nedgang i bestander av arktiske arter, er det observert økende mengder av visse arktiske dyreplankton- og fiskearter etter 2016. Dette styrker kunnskapen om hvordan variasjon i klima påvirker dette økosystemet. Modellering tyder på at vanntemperaturene i 2026-2035 vil komme ut på omtrent samme nivå som perioden 2010-2019 og at det vil komme en kraftig oppvarming i perioden 2060-2069. Loddas naturlige opp- og nedganger er sentral for dynamikken i Barentshavet. Bestanden har gjennomgått flere betydelige svingninger de siste tiårene, der den modne bestanden har variert fra under 200 000 tonn til opp mot tre millioner tonn. Mens den første av nedgangene fikk betydelige konsekvenser for økosystemet, har følgene vært mindre for senere nedganger. Etter å ha vært på et lavt nivå i 2016 hadde den en moderat oppgang i 2017 og 2018 før den igjen falt til et lavt nivå i 2019. Det forskes på hvilke konsekvenser den siste bestandsnedgangen vil kunne få. Snøkrabbe har spredd seg vestover siden 2016 og er nå vel etablert på østsiden av Svalbard. Nedgangene i de fleste overvåkede sjøfuglbestandene fortsetter, og observeres for krykkje, lomvi og lunde langs fastlandskysten og for polarlomvi i hele forvaltningsplanområdet.

Publisert

Eiere

Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Sokkeldirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Sjøfartsdirektoratet

Kilde

hi.no