Riksrevisjonsrapport
Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet
Pasienter og andre som har lidt økonomisk tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning dersom skaden skyldes behandlingssvikt, jf. lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Erstatningsutmålingen skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden, og blir brukt blant annet til å tilrettelegge boliger. Det betyr at det kan være avgjørende for søkeren å få avgjørelse raskt, og utfallet kan ha stor betydning for den enkeltes livskvalitet. I 2019 ventet erstatningssøkere i 8,6 måneder i gjennomsnitt før de mottok et avslag på søknaden fra NPE. For medholdssaker gikk det 22,8 måneder i gjennomsnitt fra søknaden ble sendt, til erstatningssummen var beregnet. Målet var at medholdssaker i gjennomsnitt skulle behandles innen 22 måneder. Erstatningssøkere som ikke er enige i ansvarsvedtaket til NPE eller erstatningssummen, kan klage saken inn til Pasientskadenemnda. Da venter i tillegg en saksbehandlingstid på nesten 20 måneder for klager på ansvarsvedtak og 33 måneder for klager på erstatningssummen. Formålet med undersøkelsen er å beskrive årsaker til den lange saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at selv med de økte bevilgningene som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) har fått for å redusere saksbehandlingstiden, er den ennå ikke redusert, slik Stortinget har forutsatt. Saksbehandlingstiden har økt i flere år, og den er fortsatt for lang. Dette betyr at pasienter som har opplevd feilbehandling i helsevesenet som utløser erstatningsplikt, ikke får sakene sine behandlet innen rimelig tid.
Publisert
Eier
Riksrevisjonen
Språk
norsk
Kilde
Tema
Helse og omsorg
Virkemidler
administrasjon
Analysekriterier
kvalitet effektivitet