Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Evaluering av nærpolitireformen. statusrapport 2018 Difi-rapport 2019:1

Direktoratet for forvaltning og IKTRapport 2019:11SammendragNy organiseringer i hovedsak på plassI 2018 blestrukturdelen av reformen i hovedsak gjennomført etter planen. Politidistriktenehar etappevis etablertny struktur ogde siste kom på plassi juni 2018.Det er et gjennomgående funn at alle distrikter har behov for tid for å få ny organiseringtil å fungere etter hensikten. Et resultat av omorganiseringener at flere funksjonerenn før spesialiseres og legges tildistriktets hovedsete.Organisering og bemanning varierer imidlertid noe mellom distriktene.Kvalitetsdelen er fortsatt i startfasenNærpolitireformen er også en kvalitetsreform. Politiet har iverksatten rekke tiltak som skal bidra til et mer enhetlig politi som leverer likere tjenester med bedre kvalitet. Flere av tiltakeneog aktiviteteneer samlet i det de kallerseks prioriterte funksjoner. Tiltakeneer startet gradvis samtidig med strukturdelen, men alle har ikke kommet likelangt:•Politikontakter og politiråd er i hovedsak på plass og vel halvparten av kommunene har underskrevet samarbeidsavtaler. Politikontaktrollen er fortsatt under utvikling•Politipatruljenes hverdag endres, blant annetgjennom stadig mer politiarbeid på stedet•Alle de 12 operasjonssentralene er i full drift•Alle distrikter har etablert felles straffesaksinntak, men de har ulik organisering,funksjonog bemanning•Felles tjenestekontor er etablert, men har ikke funnet sin form•Etterretningsfunksjonen er etablert i 9 av 12 distrikter, og er fortsatt under utviklingI tillegg er etterforskningsløftetstartet opp som en felles satsningmellom Politidirektoratet og Riksadvokaten.Etterforskningsløftet har 20 ulike tiltak for å bedre kvaliteten og effektiviteten i straffesaksbehandlingen.Også i arbeidet med kriminalitetsforebygging er reformtiltakeneviktige premisser.I 2018 er det gjennomført ulike ledelsesutviklingstiltak og flere IKT-tiltak er kommet på plass.Nøkkeltallene for politiets resultaterhar en negativ tendensNedgangeni anmeldte lovbrudd i 2018 er mindre enn i 2017, men samtidig øker anmeldelseneav alvorlige saker.Både gjennomsnittligesaksbehandlingstider og antall restanser har økt. Også responstidene ved ekstraordinære hendelser har økt i 2018.Innbyggernestillit til politiet er lavere i 2018 enn i 2017. Disse resultatene kanskyldes både endringer i kriminaliteten og reformarbeidet. Somvarsleti Difis rapporter,både i 2017 og 2018,er det krevende å opprettholde ordinær produksjonpå samme nivå som førsamtidig meden omfattende reform.Difis vurderinger og anbefalingerReformen er nå inne i en fase hvor det er viktig at den nye organiseringen får satt segog atpolitidistrikteneetablerergode systemer og rutiner som bidrar til at intensjonene med strukturendringene blir nådd.Kvalitetsdelen av reformen er ønsket av alle deler i politiet, men den kosteri form avbåde tid og ressurser. Direktoratet for forvaltning og IKTRapport 2019:12Ledere og medarbeidereoppleveratdet blir for mye på én gang. De er urolige forattiltakene, som hver for seg er gode og fornuftige, i for liten grad ses i sammenheng og underbygger hverandre.En viktig utfordring i gjennomføringen av reformen er at mange,både ledere og medarbeidere, fortsatt har litentro på reformen. Det skyldesblant annetat de opplevermanglende ressurser til å gjennomføre alle tiltakene.Selv om organisering i hovedsak er på plass ogmangenødvendigetiltak er startet opp, erreformen fortsatt i en tidlig fase. Det er flere eksempler på økt kvalitet, men det er ennå for tidlig åangi målbare effekter og økonomiske gevinster av reformen.På grunnlag av de utfordringene politiet står overfor anbefaler Difi:•Ambisjonsnivået i reformen bør vurderes i lys av tilførsel av ressurser og nye oppgaver og krav til polititjenestene. Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang.En tydeligere prioritering mellom målene for reformener nødvendig.•Reformtiltakene må få tid til å virke.Politiet må ikke pålegges nye store oppgaver uten at de er samordnet med reformtiltakene. •POD og politimestrene bør følge opp oppgave-og ressursfordelingen mellom de funksjonelle og geografiske driftsenhetenefor å sikre at fordelingen blir hensiktsmessig ogi tråd med intensjonene med reformen.•Nytenkning og digitalisering er en forutsetning for å nå målene med reformen.Det er viktig å tenke nytt når det gjelder tjenesteinnhold, arbeidsprosesser og kompetansesammensetning.•Kommuner og politiet bør bli mer omforent om hvordan de sammen kan møte kriminalitetsutfordringer lokalt. Også mindre kommuner uten eget politi/lensmannskontormå oppleve at de får tilfredsstillende polititjenester.•God ledelse og involvering er avgjørende for å lykkes med reformen. De ansatte må involveres og tas med i det videre utviklingsarbeidet.•Det er fortsatt behov for å bygge en felles kultur i de nye politidistriktene og en delingskultur i hele politiet. De funksjonelle og de geografiske driftsenhetenemå sammen ta et helhetlig ansvar for politidistriktet.