Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Skolens Rådgiving - På Vei Mot Framtida? Delrapport 1 fra evalueringen av rådgivningen i skolen i Norge

Dette er den første (av to) rapporter fra evalueringen av yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og Oppfølgingstjenesten i Norge, som avsluttes ved utgangen av 2010. Rapporten presenterer resultatene av kartleggingsdelen, og søker å gi et bilde av status på feltet i 2009. Den viktigste datakilden er breddeundersøkelsen til alle videregående skoler og ungdomsskoler. På grunnlag av dette første bildet, vil gjennomføre den videre evaluering av kvaliteten på arbeidet. Kartleggingen viser at nasjonale krav og foringer til rådgivningen fortsatt er preget av kompromisser, selv om det har blitt gjort presiseringer både av innhold og ønsket kompetanse for rådgivere. Lov og forskrift er godkjent i skolene, og fungerer som styringsverktøy, men mange ser ennå et, behov for ytterligere krav til for eksempel kompetanse. I grunnskolen ser vi at andelen rådgivere uten rådgiverutdanning har økt fra 2000 til i dag. I videregående har andelen uten utdanning derimot sunket. Blant rådgivere er det et stort opplevd behov for økt kunnskap på flere områder. Et klart flertall av rådgivere og rektorer mener at dagens ressurs er for lav til at man kan gi rådgivning av den kvalitet man ønsker, og som elevene har krav på. Vår kartlegging aviser at rådgivers arbeidsoppgaver er sammensatt, og vi ser en generell økning i mangfoldet av oppgaver siden 2000. Kjønnsperspektivet er i liten grad til stede i rådgivningen, få skoler har tiltak med site på å hjelpe elever til å ta utradisjonelle valg. Kartleggingen viser at arbeidet oppleves som god forankret i skolens ledelse og planapparat, mens få opplever at skoleeier er svert interessert i rådgivning. Mange aktorer i skolen er i dag involvert i arbeidet, det kan se ut som at man er på vei mot rådgivning som hele skolens oppgave. Samarbeid mellom skoleslagene er også relativt god utviklet. Nettverket med skoleeksterne aktorer er imidlertid svakere. Endringer de siste ti årene ser ut til å gi effekter med hensyn til resultatkvalitet. Fire av ti skoler har delt rådgiving i dag, og et flertall av de rådgivere som har delt, mener dette er en god lesning. Etablering av karrieresenter er i en tidlig fase, bare halvparten av skolen har tilgang til slike. Dette vurderes av et flertall som et bidrag til økt kvalitet. OT er fortsatt preget av stor mangfold med hensyn til organisering. Å finne alternative tilbud til ungdom er en av de største utfordringene. Kartleggingen viser at et stort flertall mener at egen skoles rådgivning holder høy kvalitet. Samtidig er de langt mindre positive i sin vurdering av rådgivningen i norsk skole totalt.