Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Samfunnsøkonomiske beregninger av tiltak innen kosthold og fysisk aktivitet Oversikt og forslag til beregninger

Helsedirektoratet fikk følgende oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet for 2013: «Skaffe oversikt over eksisterende samfunnsøkonomiske beregninger av effektene av forebyggende tiltak på fysisk aktivitet og kostholdsområde, jf. Budsjettinnstilling 11 S (2011- 2012) og utarbeide forslag til plan for ønskelige beregninger, i forbindelse med videre oppfølgning av evalueringen av handlingsplanen for kosthold». I Helsedirektoratet har oppgaven vært forankret i Divisjon folkehelse, mens selve arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe med representanter fra Divisjon helseøkonomi og finansiering og Divisjon administrasjon i tillegg til Divisjon folkehelse. I arbeidet med oppdraget er det tatt en del avveininger og valg av arbeidsgruppen, og dette er det gjort rede for i de ulike kapitlene. Det ble besluttet å se på samfunnsøkonomiske beregninger der det var brukt mål på kvalitetsjusterte leveår i form av QALY eller DALY. Videre ble det tatt utgangspunkt i Global Burden of Disease studien1, hvor den totale sykdomsbyrden for Norge er fremstilt med de antatt viktigste risikofaktorene for denne (kap. 2). Gruppen vurderte det var tilstrekkelig å benytte seg av vårt eget bibliotek til å fremskaffe oversikt over eksisterende litteratur på tematikken. I tillegg til søk etter systematiske oppsummeringer i forskningslitteraturen, ble det gjort mere målrettet søk i den grå litteraturen (kap. 3). I denne rapporten peker vi på fire prinsipper som kan legges til grunn i en beslutningsprosess omkring hvilke samfunnsøkonomiske beregninger som er ønskelig å gjennomføre. Direktoratet kommer også med noen konkrete forslag som delvis er basert på hvilke beregninger som er gjennomført i andre land og som delvis vil være relevante å få gjort med tanke på relevante tiltak innen kosthold og fysisk aktivitet (kap. 4). En viktig begrensing med oversikten i denne rapporten, er at den utelukkende gir en presentasjon av resultatene fra studiene som er funnet. Det er ikke gjort en vurdering av kvaliteten på studiene og analysene som er gjort, slik som ved en tradisjonell kunnskapsoppsummering. Dette gjør at oversikten i seg selv ikke er egnet til å vurdere hvilke tiltak som kan anbefales iverksatt i Norge. Det tas derfor viktige forbehold om anvendelse (kap. 5).