Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Statusrapport

Sikkerhetspsykiatri i Norge 2023. En statusrapport.

Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingstrekk og status ved norske sikkerhetsavdelinger, særlig med hensyn til kapasitet, organisering, aktivitet, kompetanse og pasientpopulasjon. Rapporten redegjør også for utvikling og konsekvenser av strafferettslige innleggelser og rettspsykiatrisk virksomhet, og har for første gang inkludert spørsmål om behandlingstilbudet til barn, unge voksne og kvinner i sikkerhetsavdelingene. Alle sikkerhetsavdelingene i Norge fikk tilsendt fire forskjellige spørreskjemaer i januar og februar 2024, som omfattet en tverrsnittsundersøkelse for status per 31.12.2023 og en retrospektiv rapportering av utvalgte virksomhetsparametre for året 2023 og perioden 2020-2023. Undersøkelsen ble supplert med informasjon fra respondentene og andre relevante kilder i etterkant av spørreskjemabesvarelsene. Resultatene viser at alle de fire helseregionene nå har regionalt sikkerhetspsykiatrisk tilbud, etter opprettelse av seks regionale døgnplasser i Helse Nord. Kapasiteten i de lokale sikkerhetsavdelingene er også styrket. Ved årsskiftet 2023/2024 var det 249 døgnplasser i norske sikkerhetsavdelinger, fordelt på 48 regionale plasser og 201 lokale plasser. Dette tilsier en økning i den regionale kapasiteten fra 0,8 per 100 000 innbyggere i 2019 til 0,9 i 2023. Den lokale kapasiteten er økt fra 3,3 døgnplasser per 100 000 innbyggere i 2019 til 3,6 i 2023. Samlet sett har de regionale og de lokale sikkerhetsavdelingene en kapasitet på 4,5 døgnplasser per 100 000 innbyggere. Det er høy aktivitet i sikkerhetsavdelingene, med mange innleggelser og utskrivninger og jevnt over høyt belegg. Ved årsskiftet 2023/2024 var 31 pasienter utskrivningsklare og ventet på overføring til annen avdeling. Årsaken til at disse ikke var overført på tidspunktet, var manglende kapasitet i mottaksapparatet. En stor andel av respondentene oppgir at døgnkapasiteten ikke er tilstrekkelig for avdelingenes opptaksområde og at pasientsirkulasjonen ikke er tilfredsstillende. Rapporten presenterer informasjon om 240 pasienter innlagt i sikkerhetsavdelingene den 31.12.2023. Kvinner utgjorde om lag 10 % av pasientpopulasjonen. To tredeler av pasientene var 40 år eller yngre. To pasienter var under 18 år. Den mest utbredte hoveddiagnosen var schizofreni i kombinasjon med rusmiddelavhengighet. Flertallet av pasientene (78 %) hadde èn eller flere bidiagnoser. Undersøkelsen avdekker ulik praksis for bruk av tester, utrednings- og screeningverktøy, men noe mer homogen praksis for kartlegging av voldsrisiko. Det er imidlertid variasjon og mangel på systematisk registrering og kartlegging av vold og aggresjon under behandlingsforløpet. Avdelingene har noe ulik tilnærming til det miljøterapeutiske arbeidet, og avdelingene har ulikt aktivitetstilbud. Til sammen 43 % av pasientene var innlagt på sivilrettslig grunnlag etter psykisk helsevernloven, mens 57 % var innlagt etter strafferettslig hjemmel. Dette er en økning fra 2019, hvor andelen innleggelser hjemlet i straffelovgivningen var på 38 %. Om lag 40 % av de personene som var under gjennomføring av en dom til tvungent psykisk helsevern ved årsskiftet, var innlagt i regionale og lokale sikkerhetsavdelinger. I perioden 2020-2023 ble 91 personer, herunder fire kvinner, innlagt på varetektssurrogat etter straffeprosessloven § 188. Det ble gjennomført 84 rettspsykiatriske døgnundersøkelser etter straffeprosessloven § 167, hvorav 67 mannlige og 17 kvinnelige observander, alle over 18 år. I perioden 2020-2023 ble det fattet 3750 vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4. Det er grunn til å tro at enkeltpasienter genererer et stort antall av vedtak, og at ulik utforming av bygningsmassene, samt kompetanse og kultur påvirker gjennomføring av det psykiske helsevernet. Det er krevende å balansere hensynet mellom psykisk helsevernloven og arbeidsmiljøloven og å sikre ansatte i norske sikkerhetsavdelinger deres lovhjemlede rettigheter om et forsvarlig arbeidsmiljø. For om lag halvparten av sikkerhetsavdelingene oppgir respondentene at avdelingens fysiske utforming ikke er tilpasset utredning og behandling av målgruppepasienter, og ikke ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende måte. Det rapporteres om hendelser med rømninger fra avdelingene, samt flere funn av rusmidler og farlige gjenstander i avdelingene og på avdelingenes eiendommer. I perioden 2020-2023 har sikkerhetsavdelingene tatt imot ti pasienter under 18 år og 78 pasienter mellom 18 og 25 år til behandling med døgnopphold. 18 av disse var jenter. I samme periode har sikkerhetsavdelingene hatt 90 kvinner i behandling med døgnopphold, herunder 15 på regionalt og 75 på lokalt nivå. Det er svært få avdelinger som oppgir å ha et tilpasset behandlingstilbud til barn, unge voksne og kvinner. Ti lokale sikkerhetsavdelinger har etablert poliklinisk tjenestetilbud for å bedre pasientflyten og frigjøre døgnplasser, og undersøkelsen viser en omfattende og økende poliklinisk virksomhet. Ved årsskiftet 2023/2024 var 168 pasienter i oppfølging ved de ulike polikliniske tjenestetilbudene. Den polikliniske virksomheten er ulikt organisert og har ulike rammebetingelse for drift. Funnene viser at omfanget av driften i sikkerhetsavdelingene er langt større enn det antall døgnplasser tilsier. Med bakgrunn i funnene, tar rapporten for seg kapasitetsutviklingen generelt og utviklingen av den polikliniske virksomheten spesielt. Videre gir rapporten oversikt over utviklingen av innleggelser etter strafferettslig hjemmel og hvordan dette påvirker kapasiteten og setter krav til kompetanse i sikkerhetsavdelingene. Rapporten peker på områder hvor det er behov for gjennomgang og avklaring. Rapporten setter søkelys på barn, unge voksne og kvinner, og konkluderer med at det per i dag ikke er utviklet et kvalifisert tilbud til disse pasientgruppene i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet. Rapporten viser til forbedringsområder knyttet til registering og kartlegging av vold og aggresjon, miljøterapi og aktivitetstilbud. Balansegangen mellom riktig bruk av tvang og de ansattes sikkerhet belyses. Avslutningsvis understrekes det behov for tilrettelagt bygningsmasse for sikkerhetspsykiatrisk drift.