Last ned som PDF

108 sider

1.37 MB

Forsiden av dokumentet Hets og diskriminering av samer: en systematisk hurtigoversikt
(Sápmelaččaid cielaheapmi ja vealaheapmi – systemáhtalaš obba-
lašgovva)

Kunnskapsoppsummering

Hets og diskriminering av samer: en systematisk hurtigoversikt (Sápmelaččaid cielaheapmi ja vealaheapmi – systemáhtalaš obba- lašgovva)

Samene i Norge har vært utsatt for en langvarig fornorskningspolitikk, med den hensikt at samer skulle assimileres i det norske samfunnet. Fra midten av 1800-tallet til om lag slutten av 1960-tallet ble samene ansett som et fremmed folkeslag, ofte karakteriserte som usiviliserte, og det ble ført en politikk mot samene preget av rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki. Denne fornorskningspolitikken har gjennom en årrekke bidratt til å legitimere diskriminering av samer i Norge. Lignende historier om overgrep mot samene og deres liv, helse og rettigheter gjorde seg gjeldende også i Sve- rige og i noen grad også mot samene i Finland. Selv om denne politikken er avviklet, gjør ettervirkninger, som negative holdninger og manglende anerkjennelse av samisk språk og kultur, seg fortsatt gjeldende. Flere folkehelse- og levekårsundersøkelser utført i samiske områder viser at en større andel personer med samisk bakgrunn, enn den øvrige befolkningen, rapporterer å ha vært utsatt for vold, hets og diskriminering og de rapporterer i større grad om kroniske plager og sykdommer. Regjeringen utarbeider nå en egen handlingsplan mot diskriminering og hets av samer. Å kartlegge og beskrive forskningen på området kan bidra inn i kunnskapsgrunnlaget, og bidra til å prioritere innsatsområder og utvikle tiltak.

Publisert

Eier

Folkehelseinstituttet

Mottaker

Bufdir