Undersøkelse knyttet til erfaringer med N601 og NEK600:2021

Statens vegvesens vegnormal 601:2017 ble revidert og utgitt i ny utgave N601:2021. Innhold om beskrivende krav for prosjektering og utføring, som tidligere inngikk i vegnormalen, gis nå ved en ny standard, NEK600. Standarden er utarbeidet av en komité, NK300, med representanter fra Statens vegvesen og bransjeaktører. NEK600 er mer detaljert og omfattende enn den tidligere vegnormalen. Omleggingen av N601 innebærer et nytt regelverksregime der vegnormalen gir funksjonskrav til sikkerhet og henviser til NEK600 for å oppfylle kravene. Multiconsult engasjert av Statens vegvesen til å innhente kunnskap og erfaringer fra ulike aktører knyttet til omleggingen av vegnormal N601 fra regelstyrte- til funksjonsstyrte krav. For å svare ut Statens vegvesens behov ble det utført spørreundersøkelse og intervjuer med relevante aktører. Gitt et noe begrenset informasjonsgrunnlag, fremstår omleggingen som et positivt grep og en forbedring fra det forrige regelverksregimet. Sikkerheten i elektriske anlegg oppleves som høyere, der NEK600 gir god metodikk for hvordan sikkerhetskravene i N601 kan ivaretas. Funksjonsstyrte krav gir rom for mer innovative løsninger, men for å benytte dette handlingsrommet kreves det høy faglig kompetanse. Samtidig øker omleggingen forankringen i bransjen gjennom NK300, som tilhører det etablerte fagmiljøet Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). Dette gir økt eierskap for regelverket gitt ved vegnormalen og standarden. I tillegg gir et koordinert fagmiljø bedre forutsetninger for raskere teknologisk integrasjon. For at omleggingen skulle bli vellykket, var suksesskriterier som et sterkt fagmiljø og en god organisering viktige. Samtidig er det egenskaper ved N601 som gjorde den særlig egnet for en omlegging. Den er begrenset til ett fagområde, elektro, og for dette området eksisterer det et omfattende lovverk å støtte seg på. Det foreligger en viss risiko ved å benytte funksjonskrav i den lovfestede vegnormalen dersom det ikke finnes øvrig lovverk som gir rammer for handlingsrom ved veganlegg. Funksjonskrav er mer åpne for tolkninger, og en standard som ikke er lovfestet kan avvikes. For fremtidig regelverksutvikling er verdt å merke seg at en funksjonsstyrt utgave av vegnormalen stiller høyere krav til kompetanse når man skal avvike fra standarden enn ved en regelstyrt utgave. Fra omleggingen av N601 bør man ta med læringspunkter knyttet til aspekter som bransjeforankring, arbeidsmetodikk, og støtteprodukter. Samtidig er det rom for forbedring etter omleggingen til N601 og NEK600, der utviklingen videre bør fokusere på forbedret informasjonsflyt og tydeliggjøring av hensikten bak kravene. enne masteroppgaven er en studie hvor det er undersøkt hvilke erfaringer de som har vært involvert i en boliginnløsningssak har med denne prosessen. Studien tar utgangspunkt i Statens vegvesen sin grunnervervspraksis. De er vegmyndighet for riksvegene her i landet. Dette medfører at de gjennomfører grunnerverv til vegformål fra om lag 1000 grunneiere hvert eneste år. Å ha hjemmel til å erverve grunn og rettigheter er en sentral forutsetning for å kunne sikre en hensiktsmessig og samfunnsnyttig utvikling av transportsystemet. Av de 1000 grunneierne som berøres hvert år, er det mellom 50-100 som må innløse sin bolig og sitt hjem. Studien belyser hvilke erfaringer de som har fått innløst bolig og hjem til vegformål har med denne prosessen. Oppgavens problemstilling tydeliggjør forskjellen mellom bolig og hjem, som er en sentral del av studien. Problemstillingen besvares med utgangspunkt i tre hovedtema; prosessen ved boliginnløsning, eiendommens ulike funksjoner i boliginnløsningen samt individuelle og emosjonelle forhold i en boliginnløsningsprosess. Datamaterialet i denne studien er samlet inn gjennom semistrukturerte kvalitative forskningsintervju. Det er foretatt syv intervju av boligeiere som har fått innløst bolig, samt to intervju av grunnerververe som jobber med dette til daglig. Resultatene fra denne studien viser oss at alle boligeiere er svært forskjellige, med ulike personligheter og ulike forutsetninger, noe som krever individuell tilpasning i en boliginnløsningsprosess. Dette gjelder både i forhandlingene og i grunnerververs opptreden overfor den enkelte. Mange av boligeierne forteller at deres forventninger til prosessen ikke samsvarte med realiteten. Flere begrunnet dette med at de etiske retningslinjene for grunnerverv og håndbok om boliginnløsning bidro til å danne et bilde av en prosess som ikke nødvendigvis samsvarte med realiteten. Resultatene fra studien har også vist at forventingen om ekspropriasjon dersom forhandlingene ikke fører frem, kan påvirke både forhandlingene, og forholdet mellom boligeier og grunnerverver. Videre har vi sett at det boligeier må innløse ikke bare er en bolig for dem, det er et hjem. De funksjonene hjemmet har for eieren kan ikke erstattes økonomisk på samme måte som den fysiske enheten, som er boligen. Det er det å miste hjemmet sitt som oppleves belastende for boligeierne og deres familiemedlemmer.