Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Forhåndsutredning

Bruk av scenarioer i norske byer med nullvekstmål Pilotprosjekt. Dokumentasjon av gjennomført arbeid og erfaringer

Hovedfunn og erfaringer Pilotprosjektet har hatt som mål å svare på følgende to spørsmål: 1) Hvordan kan bruk av etablerte scenarioer og rammeverket forankres lokalt? 2) Hvordan kan man ved hjelp av modellverktøyet etablere nullalternativer for de ulike scenarioene for å teste ut tiltak for ulike fremtider? Oppsummering av konklusjoner og erfaringer knyttet til spørsmål 1: • Ved å bruke et sett med felles scenarioer som utgangspunkt, vil hver enkelt kommune og byområde slippe å gå gjennom en egen scenarioutviklingsprosess, som vil være både tid- og ressurskrevende for det enkelte byområdet. • Faktorene som danner rammeverket for de fire scenarioene er generelle, men allikevel nøye utvalgte med hensyn til mulig påvirkning og usikkerhet med tanke på mobilitet i små og mellomstore norske byer. • Byområdene involveres i en medvirkende prosess hvor hensikten er å forankre de allerede etablerte scenarioene og rammeverket lokalt, og oppnå økt modenhet og forståelse for bruk av fremsyn og scenarioer inn i transportplanlegging. Selv om deler av prosessen i utgangspunktet er etablert utenfor byområdenes kontroll, har byområdene og deres deltakere et viktig ansvar i dette arbeidet. For å få utbytte av prosessen må byene selv være delaktige og ta eierskap til prosessen. • Det krever at man investerer både tid og ressurser for å oppnå innsikt om mulige fremtider og usikkerhet knyttet til fremtiden og usikkerhetens betydning for planlegging gjennom møter/workshop og informasjon. Denne tidsbruken anses allikevel som vesentlig lavere og mer oppnåelig enn en fullverdig scenarioutviklingsprosess. Oppsummering av konklusjoner og erfaringer knyttet til spørsmål 2: • Gjennom å etablere flere alternative nullalternativer basert på scenarioene spenner man opp et større mulighetsrom knyttet til fremtiden enn det man tradisjonelt sett har benyttet innenfor transportplanleggingen i Norge. De fire scenarioene er imidlertid ikke uttømmende mht. å representere mulige fremtider. • Metoden for å implementere nullalternativene i transportmodellene, viser både at man oppnår betydelige forskjeller mellom de ulike nullalternativene, og at nullalternativene ivaretar ulikheter mellom de to byområdene. Dette indikerer at man har lykkes med å "kode" scenarioene tilstrekkelig ulikt. • Metoden gir også mulighet for å teste effekten av konkrete tiltak for distinkt ulike fremtidssituasjoner. For Ålesund er det gjennomført beregning av veiprising. Beregningene viser at veiprising gir en betydelig effekt på trafikkarbeidet uavhengig av scenario og kan dermed karakteriseres som et robust tiltak. Samtidig er det åpenbart at tiltaket ikke har lik effekt i alle scenarioer. Det er viktig å poengtere at poenget ikke er å finregne på detaljer, men å fastslå hvorvidt et tiltak vil kunne fungere i flere markant ulike framtidssituasjoner. • Etablering av et større mulighetsrom for mulige fremtider gjennom flere nullalternativer gir byene et supplerende rammeverk og verktøy for å kunne ta mer robuste valg knyttet til transportplanlegging, og samfunns- og byutvikling.