Forhåndsutredning
Forslag til produksjonsområder i norsk lakse- og ørretoppdrett
Som oppfølging til Meld.St. 16 (2014-2015) har Havforskningsinstituttet sammen med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet fått i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å komme opp med et forslag til inndeling av norsk lakse- og ørretoppdrett i 11-13 produksjonssoner. Arbeidet er gjort ved naturvitenskapelig metodikk basert på dagens geografiske struktur i næringen. Ved hjelp av spredningsmodellering er det utviklet en influensmatrise som kvantifiserer potensiell smitte av lakselus mellom par av anlegg. Denne matrisen har flere bruksområder. Klyngeanalyse basert på disse influensverdiene danner utgangspunktet for Havforskningsinstituttets forslag med 11 produksjonssoner som vist i figur 3.1. Influensmatrisen kan også brukes til å evaluere alternative forslag, hvorav noen er presentert i denne rapporten. Vesentlig flere og færre områder gir dårlige løsninger, enten ved stor utveksling av lakseluslarver mellom områdene, eller motsatt ved at områdene inneholder delområder med liten smitteutveksling seg i mellom. Antall områder kan lett økes til 12 eller 13 ved å splitte Finnmark eller skille ut Vest-Agder. På Vestlandet er det tett med anlegg og det er liten frihet i å endre områdene. Skiller ved Stadt og Hustadvika er naturgitt. Analysene viser at Karmøy og Sotra er de beste områdene for ytterligere oppdeling. Nordover er det færre anlegg og større avstander. Her er det mulig å finne alternative forslag uten å ødelegge tallene for eksport/import av smitte mellom områdene
Publisert
Eier
Nærings- og fiskeridepartementet
Utfører
Havforskningsinstituttet
Forfatter
Bjørn Ådlandsvik
Språk
norsk