Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Kunnskapsoppsummering

Mer helse for krone Helsetjenesteforskning

Norsk helsetjeneste har de siste 10 år vært preget av flere store reformer. Samtidig har veksten i ressursinnsats vært kraftig. Basert på OECD tall (2003) er det nå bare USA som bruker mer ressurser pr innbygger til helsetjenester. For helsetjenesten så vel som for samfunnet, er det dermed viktig med kunnskap om hvordan helsetjenesten fungerer. Det har vært ett av målene med Program for helsetjenester og helseøkonomi å frambringe slik kunnskap. Programmet har fokusert på tre hovedområder; helseøkonomi, psykisk helsearbeid og ledelse, organisasjon og styring (LOS). Satsingen på helseøkonomi har vært betydelig, og konsentrert rundt oppbygging av to miljøer med utgangspunkt i universitetene i Oslo og Bergen. Satsingen innen psykisk helsearbeid har vært mer prosjektrettet, og også mer geografisk spredt. LOSområdet har vært preget av begrensede midler, og aktiviteten har vært tilsvarende liten. Forskningsrådet gjennomførte i 2003 en evaluering av de helsefaglige miljøene. Her ble det påpekt at det var en mangel på stabile flerfaglige helsetjenesteforskningsmiljøer i Norge. Samme signal har også kommet fra sentrale myndigheter. Helsetjenesteforskningen i Norge er i dag kjennetegnet ved at den i stor grad er oppdragsbasert. Den universitetsbaserte forskningen er oftere knyttet til enkeltindivider enn til etablerte forskningsgrupper. På kort sikt kan dette føre til en forskning som lett blir for preget av jakten på oppdragsmidler, på lengre sikt til at det blir vanskelig å rekruttere til feltet fordi det i for liten grad skjer en systematisk forskerutdanning. Norsk helsetjeneste har behov for god helsetjenesteforskning. Skal vi oppnå dette, må vi etablere flere større forskningsmiljøer – og feltet må prioriteres av dem som bevilger midler til forskning.