Statusrapport
Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024
Sammendrag: Det har vært en stor endring i befolkningssammensetningen i Norge de siste 50–60 årene: I 1970 utgjorde innvandrere kun 1,5 prosent av befolkningen, mens ved inngangen til 2024 utgjorde innvandrere 16,8 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre fire prosent, av befolkningen i Norge. Innvandrere er en mangfoldig gruppe. Halvparten av innvandrere i Norge kommer fra europeiske land, én av tre er fra land i Asia, og tolv prosent kommer fra land i Afrika. En relativt liten andel på i underkant av fem prosent kommer fra land i Nord-, Mellom- og Sør- Amerika, samt Oseania. Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner. Noen kommer for å jobbe, studere eller gjenforenes med familie, og andre er på flukt fra for eksempel krig eller en humanitær krise. Hvordan går det med integreringen av innvandrere og deres norskfødte barn? Det er betydelig variasjon i utfall på integreringsindikatorene innad i innvandrerbefolkningen. Utfallene på indikatorene varierer etter landbakgrunn, botid, generasjon eller utdanningsnivå. For eksempel kommer kvinner med fluktbakgrunn og kort botid i Norge dårligere ut enn andre grupper på en rekke indikatorer. Norskfødte med innvandrerforeldre, og særlig jenter, kommer bedre ut enn jevnaldrende innvandrere på flere områder. Funnene i årets rapport viser en positiv utvikling på mange av indikatorene. Dette gjelder blant annet for barnehagedeltakelse, fullført videregående opplæring, deltakelse i høyere utdanning, sysselsetting og boforhold. Stadig flere barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar i utdanning og kvalifisering. Flere går i barnehage, fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning. Samtidig ser vi fortsatt forskjeller i utdanningsindikatorer mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre får i snitt lavere karakterer i grunnskolen enn befolkningen for øvrig. Norskfødte med innvandrerforeldre tar i større grad høyere utdanning enn den øvrige befolkningen – og det er høy sosial mobilitet i denne gruppen. Innvandrergutter fullfører imidlertid videregående opplæring i lavere grad enn både innvandrerjenter og befolkningen uten innvandrerbakgrunn, selv om fullføringsandelen har økt betraktelig siden 2015. En mindre andel minoritetsungdommer står utenfor arbeid, opplæring og utdanning nå enn ti år tilbake i tid. Innvandrere er sjeldnere i arbeid enn den øvrige befolkningen, men siden 2015 har sysselsettingen økt mer blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Dette har redusert forskjellene mellom disse to gruppene fra 14 prosentpoeng i 2015 til 12 prosentpoeng i 2023. Samtidig ser vi siden 2021 en kraftig nedgang i arbeidsdeltakelse blant innvandrere med botid under fire år. Dette kan forklares med rekordhøye ankomster av flyktninger fra 3 4 Ukraina. Arbeidsledigheten blant innvandrere er nesten fem ganger så høy som i den øvrige befolkningen, men forskjellene er redusert siden pandemiåret 2020. Norskfødte med innvandrerforeldre er oftere i jobb enn jevnaldrende innvandrere, men har lavere sysselsettingsnivå enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Forskjellene i sysselsetting mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrig befolkning har imidlertid blitt redusert med fem prosentpoeng siden 2015.