Statusrapport
Robust, resignert eller nummen? – Intervjuer med ungdom og foreldre om skadelig innhold på nett
Funn fra fokusgruppene Innsikt 1: ungdommen opplever voldsinnhold som mest skadelig, foreldrene kjente knapt til det Både i mentometerundersøkelsen og i samtalen etterpå trakk ungdommene fram voldelig innhold som noe av det de anser som mest skadelig for barn og unge. Voldelig innhold kan være alt fra filming av ungdom som slåss til bilder og film fra trafikkulykker, lidende mennesker eller terrorhandlinger der folk blir tatt livet av. Det kan også være fremstillinger av dyremishandling. Rundt halvparten av ungdommene fortalte at de hadde sett en selvmordsvideo som sirkulerte en stund på sosiale medier. Enkelte hadde sett mye slikt innhold da de var yngre. – Jeg så mange videoer av folk som dreper seg selv live og sånn, som ble sendt i sånne klassegrupper. Men jeg ser det sjelden nå. Det var mer på barneskolen. Jente i fokusgruppe På spørsmål om ungdommene hadde sett voldelig og usensurert nyhetsinnhold i sosiale medier, for eksempel fra krigen i Ukraina eller Israel/Gaza, nikket flere bekreftende. Én gutt fortalte at han hadde sett en mann som hadde mistet beinet. Tidligere medieundersøkelser har funnet at vold fra virkeligheten skremmer barn og unge mest, i motsetning til fiksjonsvold som de håndterer greit.2 I vår gruppe var det enkelte som beskrev det å se vold fra virkeligheten som «ganske ille og trist», men det var ikke innhold de angret på å ha sett. Som ei jente sa: – Her har vi det helt fint. Du blir lei deg av å se det, men det er jo verre for de som faktisk er der nede og må se det på ordentlig. Da føler jeg at vi har faktisk ikke så mye å klage over. Jente i fokusgruppe Mest opptatt av ungdomsvold Det ungdommene var mest opptatt av å snakke om, var videoer av ungdomsvold. Nesten alle i fokusgruppen hadde sett slike filmer, der unge utsettes for til dels grov vold. Noen ganger er ofrene tilfeldige. Som regel er filmene av unge de ikke kjenner, noe som vitner om at slike videoer sprer seg langt utenfor miljøet der angrepene skjer og blir filmet. Ungdommene i fokusgruppen mente at det i første rekke er gutter som er involvert, men politiet rapporterer at dette også foregår blant gjenger av jenter ned i 13-årsalderen.3 Innholdet kan være brutalt. Ofrene slås, sparkes og utsettes for sterke krenkelser. Ifølge politiet kan det virke som grensene flyttes for at filmene skal bli spektakulære.4 En av guttene i fokusgruppen hadde sett en ungdom bli banket opp til armen brakk. Samtidig mente enkelte av ungdommene at vel så ille som selve volden, kan det være å se ydmykelsen offeret blir utsatt for. Ikke minst at krenkelsen forsterkes ved at filmene kan bli spredd igjen og igjen: – Det er ikke det at de skader personen så veldig. De kanskje skader personen litt. Men det at de tar video av det … jeg tror det er det verste å få på seg. Jente i fokusgruppe – Mine foreldre har fortalt at det skjedde også da de var små. Forskjellen er at nå blir det filmet. Før så ville alle bare glemt det. Nå kan hvem som helst se det når som helst. Jente i fokusgruppe Slipper ikke unna vold de ikke vil se Inntrykket gjennom intervjuene er at voldelig innhold er vanskelig for ungdom å beskytte seg mot, og at de eksponeres for det uten at de aktivt søker etter det selv. De fortalte at slikt innhold noen ganger deles i klassechatter på Snapchat, og at man er nødt til å forlate gruppen om man ikke ønsker å se det. Andre ganger kan det være venner som viser det fram på mobilen uten at man får mulighet til å velge det bort. Bortimot alle ungdommene oppga at de hadde sett innhold de skulle ønske de ikke hadde sett: – Det var veldig ekkelt, da. Og etterpå så angret man jo skikkelig på at man gadd å se på det. Ikke at man ville se det i utgangspunktet, da, men ... ja, det var ubehagelig. Gutt i fokusgruppe Enkelte fortalte at de hadde sett innhold fra nettsider som heter «Watch people die», og at det noen ganger brukes som underholdning: – Noen ser på det fordi de synes det er gøy. Sånt synes jeg kan være ekkelt å se. Jente i fokusgruppe Flere var tydelige på at dette var en type innhold de burde vært beskyttet mot: – Alt jeg har sett, burde jeg på en måte ikke sett, eller blitt vist. Gutt i fokusgruppe