Studie
Trygge bruer Hovedrapport
2.2 Kort om den tekniske årsaken til kollapsen av Tretten bru i 2022 I rapport av 15. august 2023 fra Havarikommisjonen ble det konkludert med blokkutriving som den mest sannsynlige årsaken til kollapsen av Tretten bru. Blokkutriving innebærer at treverket i et knutepunkt som står i strekkbelastning bryter ut av knutepunktene. I rapporten fremgår: “Etterregning av knutepunktene i aktuelt område viser en klar overutnyttelse av kapasiteten i forhold til gjeldende regelverk for prosjektering, og den aktuelle bruddformen er blokkutrivning. Dette er en bruddform som gjeldende regelverk krever at det skal sjekkes for, men som ikke ble omhandlet i regelverket som lå til 7 grunn for prosjekteringen av Tretten bru. Etterregningen etter nytt regelverk gir en utnyttelsesgrad på godt over 200 % i forhold til kapasitet i bruddgrensetilstand.” 1 Havarikommisjonen pekte også på utmatting som en sannsynlig årsak til blokkutriving. Ved beregning av utmatting etter NS-EN 1995-2, Annex A, fant kommisjonen betydelige overskridelser av levetiden. 2.3 Bemerkninger til prosjekteringen og godkjenningen av Tretten bru Det er viktig å se våre funn knyttet til prosjekteringen og godkjenningen av Tretten bru i den konteksten aktørene befant seg på den tiden (2009-2011). Det skal også bemerkes at vesentlige beslutninger om utformingen av bruen var tatt lenge før prosjekteringen startet. Den linseformede profilen og løsningen med trefagverk som grunnlag for en lett konstruksjon var allerede politisk vedtatt i reguleringsplanen fra 2005. I løpet av perioden for prosjekteringen (2009-2011) skjedde følgende: ● Vegen over Tretten bru ble gjort om fra riksveg til fylkesveg 1. januar 2010. Det innebar blant annet at formell godkjenningsmyndighet for prosjekteringen ble endret fra Vegdirektoratet til Statens vegvesen Region Øst. Myndighetsansvaret for godkjenningen av fylkesvegene ble ikke tilbakeført til Vegdirektoratet før i 2014 gjennom ny bruforskrift for fylkesveger. ● Den standarden som ble benyttet for prosjekteringen (NS 3470 m.fl.) ble trukket tilbake av Norsk Standard 1. april 2010. ● Eurokoderegelverket ble stadfestet som gjeldende standarder fra 1. juli 2010 i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. ● Tillegg A2 for bruer til Eurokode 0, ble innført fra 1. november 2010. ● Vegdirektoratet sendte den 30. november 2010 meddelelse til regionvegkontorene om utsettelse av innføring av Eurokodene, uten myndighet (materiell kompetanse) til å beslutte dette. ● De statiske beregningene for Tretten bru er datert 29. april 2011. Beregningene ble utført etter et regelverk som da ikke lenger oppfylte kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. ● Prosjekteringen av Tretten bru (inkludert de statiske beregningene) ble godkjent av Statens vegvesen Region Øst 1. desember 2011. Selv om Eurokodene hadde vært tilgjengelig på engelsk en lengre periode før de ble innført, var det ikke samme digitale tilgang til dokumentene i 2010-2011 som det er i dag. Oppsummert vurderer vi disse hendelsene på følgende måte: ● Vegdirektoratet gikk ut over sin myndighet (materiell og personell kompetanse), da de i 2010 ga overgangsregler for bruk av Eurokoden som i realiteten tilsidesatte ikrafttrådte regler i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven § 10-2. Denne myndighetsoverskridelsen var en medvirkende årsak til at bruen ble prosjektert, kontrollert og godkjent i strid med forskriften. ● Tretten bru ble prosjektert, kontrollert og godkjent i strid med dagjeldende teknisk forskrift til plan- og bygningsloven § 10-2. De statiske beregningene skulle vært utført slik at de ivaretok minstekravene til dimensjonering av knutepunktene som fremgikk av “Norsk Standard NS-EN-1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i 1 Dok 1, s. 5 8 serien NS-EN-1991 til NS-EN-1999, med tilhørende nasjonale tillegg” (samlet betegnet som Eurokoden). ● Tretten bru ble etter vår vurdering prosjektert i strid med håndbok 185 (2009-utgaven) punkt 1.1.7 som stilte krav til at konstruksjonen skal prosjekteres slik at den ikke kollapser som følge av et sprøtt brudd som ikke kan avdekkes under inspeksjoner. Bestemmelsen lød: “Bruer, ferjekaier og andre konstruksjoner som omfattes av Prosjekteringsreglene, skal i system og detaljer utformes slik at en oppnår konstruksjoner som oppfører seg duktilt i bruddgrensetilstanden og er lite ømfintlige for lokale skader.” I Store norske leksikon er duktilitet definert som “materialets evne til å deformeres uten at det oppstår brudd”. For brukonstruksjoner har begrepet utvidet betydning ved at det ikke bare gjelder for enkeltvise materialer, men også for hele brukonstruksjonen som sådan. Forenklet kan man dermed si at begrepet også brukes som benevnelse på bruens evne til å deformeres uten at det oppstår brudd.