Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Kunnskapsoppsummering

Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet

Den norske befolkningens helse er gjennomgående god. Helsen er imidlertid systematisk ulik mellom sosiale grupper i befolkningen. Det er mange faktorer og sammenhenger som er med på å skape og opprettholde disse sosiale helseforskjellene. Vi kan slå fast at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker helsen, og ikke omvendt. Helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale faktorer. Samtidig vet vi at helseatferd har stor betydning for en rekke ikke-smittsomme sykdommer. Lav sosioøkonomisk status øker sannsynligheten for et usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og røyking. Når det gjelder alkoholbruk, spiller litt andre mekanismer inn. En sentral antakelse har vært at alkoholkonsumet øker med høyere sosioøkonomisk status. Vi ser for eksempel ulikheter i drikkemønstre, ulikheter i foretrukket alkoholtype som ikke følger enkle mønstre, hverken over tid eller geografisk. Det har vært vanlig å anta at de negative konsekvensene av alkohol har vært mindre blant dem med høy sosioøkonomisk status, til tross for et høyere forbruk. Forhold som drikkemønstre, arbeidstilknytning, sosiale nettverk og ressurser kan spille en rolle i forhold til konsekvenser og mestring. Gitt denne usikkerheten knyttet til sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet, har vi bedt SIRUS (nå Folkehelseinstituttet) utarbeide den foreliggende rapporten. Rapporten er ment å gi en oversikt over hva forskningen kan si om disse sammenhengene. Et klarere bilde vil kunne gi et bedre grunnlag for å utvikle tiltak for å utlikne ulikhetene. Rapporten slår fast at det er de regulative virkemidlene, som høye priser, begrenset tilgjengelighet og regulering av promillekjøring, som er effektive for å begrense alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelatert sykelighet og dødelighet. Dette er også kostnadseffektive virkemidler.