Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Underveisanalyser av Intensjoner og Forutsetninger i Kunnskapsløftet Delrapport nr. 2

Rapporten fokuserer på sammenhengen mellom Kunnskapsløftet som utdannings-, skole- og læreplanreform. I rapporten redegjøres det for to utviklingstrekk som er av betydning for å forstå den samfunnsmessige sammenhengen Kunnskapsløftet ble innført i: Kunnskapssamfunnet og mangfold og kompleksitet. I styringsdokumentenes vektlegges skoleresultater og elevenes læringsutbytte. Utvikling av kvalitetsvurderingssystemer anses som avgjørende kjennetegn ved Kunnskapsløftet som utdanningsreform. Større lokal handlefrihet blir også fremhevet som et kjennetegn ved Kunnskapsløftet som utdanningsreform. Resultater og elevenes læringsutbytte markeres sterkt i alle Kunnskapsløftets departementale styringsdokumenter. Gjennomgangen av sentrale trekk ved utdanningshistorien viser også at Kunnskapsløftet som utdanningsreform representerer et brudd med tidligere utdanningsreformer på intensjonsplanet. Mens Kunnskapsløftet som utdanningsreform i styringssignalene i stor grad vektlegger mål- og resultatvurderinger, er det rimelig å fortolke historien slik at mål- og resultatvurderinger i liten grad er blitt vektlagt i de 30 siste årene. Dette bruddet med sterkere fokus på resultater ser vi særlig om vi fokuserer på minoritetsspråklig opplæring og knytter det til temaet sosial utjevning.